Få det bedre med deg selv og andre!
Grace S. Torsøe Johansen er samtaleterapeut, veileder, sjelesørger, kursholder og skribent.
Bestill foreldreveiledning, individuell samtale eller gruppesamtale på ordunderveis@gmail.com
Lar du andre mennesker få større plass enn deg selv i en relasjon? Er du tilpasningsdyktig, pliktoppfyllende og flink? Føyer du deg lett etter andres sterke meninger? Det er fint å være snill og grei, men flinke piker og gutter har også med seg en sårbarhet inn i relasjoner og kan kjenne på en indre skam som det kan være krevende å leve med.
Du har kanskje lagt merke til at du har mer fininnstilte «antenner» overfor omgivelsene rundt deg enn overfor deg selv? Det er mange av oss som er «flinke piker». Vi er vant til å være høflige, greie, snille, positive, hjelpsomme og ikke til bry. Vi setter andre først, hjelper gjerne til og vil vise kjærlighet og omsorg. Vi gjør det som vi føler er forventet av oss, og får gjerne ros og positiv oppmerksomhet siden vi er så gode til å se og være til for andre.
For de fleste er det å vise nestekjærlighet en dyd. Jesus ba oss om å elske vår neste, vise barmhjertighet, omsorg, nåde og tilgivelse, og det største budet i Bibelen er at vi skal elske Gud og vår neste som oss selv. Problemet oppstår når vi er overdrevent hjelpsomme, lydige og lydhøre overfor andres stemmer, ikke har tilgang til egne følelser, tanker og behov og hindres i naturlig livsutfoldelse. Når vi er mer opptatt av å gjøre andre fornøyde enn av å være den Gud har skapt oss til å være, og den han leder oss til å bli, blir det vanskelig å føle seg fri.
Det kan være vanskelig å akseptere at man ikke får til eller mestrer alt, at man ikke er perfekt, alltid best eller kompetent nok. Det kan være vanskelig å prioritere eller velge bort oppgaver og gjøremål, og det kan være krevende eller føles umulig å sette grenser og si nei til andre. Det kan også være vanskelig å slappe av, hvile og være uvirksom, og man fyller gjerne hverdagen med avtaler og forpliktelser som man prøver å rekke over for å gjøre andre fornøyde.
Likevel føles det kanskje ikke som at det er nok eller blir godt nok, og man plages kanskje av dårlig samvittighet for at man ikke gjør og er enda mer. Man prøver kanskje å gjøre alle fornøyde, men da er man dømt til å mislykkes, for det er ikke mulig å få alle til å like en. Noen liker oss som vi er, andre liker andre mennesker bedre.
Flink pike-syndromet er ingen egen diagnose, men det består av personlighetstrekk som kan føre til at man er plaget av uro, rastløshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnøye med seg selv og lav selvtillit. Noen ganger kan dette føre til angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani. Symptomene viser at det er noe som ikke er sunt, noe som tærer på både kroppen og psyken.
Årsaken til flink pike-syndromet finner vi som regel i foreldrenes oppdragelsesstil i barndommen, eller i opplevelser man har hatt senere i livet. Ofte kan det være en kombinasjon. En tendens man har hatt med seg gjennom oppveksten kan i møte med andre mennesker bli til et mønster man kjører seg mer og mer fast i.
Vi får gjerne mye bekreftelse og anerkjennelse fra andre på alle de positive sidene ved personligheten vår, og dette kan føre til at vi måler vår verdi etter hvor flinke, dyktige og travle vi er. Men det kan også føre til problemer i relasjoner, for når man er «ytrestyrt», er man også mer sårbar for å la seg manipulere og kontrollere av andre. Mange er lært opp til lydighet, men det er ikke alltid rett å være lydig.
Det er viktig å ha kontakt med sin egen indre kjerne, egne følelser, tanker, verdier og grenser, og klare å hevde seg selv i situasjoner der man ellers kan bli utnyttet. Dette handler om en evne til å klare å ta vare på seg selv i møte med andre mennesker og påvirkning utenfra.
Flink pike-syndromet handler ofte om et velment forsøk på å håndtere følelser som oppstår i relasjoner med andre. Man er ofte redd for sine egne følelser, spesielt de som oppfattes som negative følelser: sinne, irritasjon, tristhet og skuffelse. I forsøket på å fortrenge og flykte fra å kjenne på disse følelsene gjennom å være overdrevent travel eller dekke over med et smil eller ved å le det bort, ender det gjerne med selvkritiske tanker, skyldfølelse og dårlig samvittighet.
Man kan også være konfliktsky og redd for uenighet, fordi man er redd for ikke å bli likt, eller redd for at andre skal bli sinte på en. En overansvarlighet kan gjøre at man føler ansvar og skyld for altfor mye. I frykt for å såre, skuffe eller gjøre andre misfornøyde, tør man ikke si ifra eller gjøre det man egentlig ønsker. Behovet for aksept og anerkjennelse fra andre har blitt det avgjørende for om man føler seg trygg og elsket eller ikke.
Når vi føler på skam når vi gjør feil, når vi ikke mestrer, når vi mislykkes, når vi ikke forstår, når vi ikke klarer å leve opp til våre egne og andres forventninger, når vi er svake og trenger noen og når vi ikke er på høyden, kan vi bli ensomme innerst inne. Skammen fører til at vi føler for å skjule de mindre bra sidene ved oss og at vi gjemmer bort oss selv og de vonde følelsene.
Men når vi gjemmer oss i skam ved å trekke oss unna eller ta på «den sterke masken», kommer heller ikke andre nært innpå oss. Vi slipper dem ikke til. Vi holder dem på avstand, og får dermed heller ikke oppleve å bli elsket og vist ektefølt kjærlighet og omsorg av andre, bli elsket helt ubetinget.
Det blir en negativ spiral.
Vi trenger alle aksept og kjærlighet. Vi trenger å få lov til å være oss selv, med styrker og svakheter, og oppleve å bli elsket på tross av, ikke på grunn av.
En fullstendig ubetinget kjærlighet er det nok bare Gud som klarer å gi. Vi mennesker har ofte lett for å gi kjærlighet og føle stolthet på grunn av positive personlighetstrekk eller noe andre har gjort. Vi viser hverandre en betinget kjærlighet. Men vi kan alle jobbe for å øke bevisstheten vår overfor å bekrefte hverandre som den vi er, som hele mennesker, og ikke bare for det vi presterer eller får til.
Flink pike-syndromet kan være slitsomt å leve med. Løsningen er å våge å åpne opp, vise seg sårbar, bli kjent med og akseptere seg selv. Slippe andre tettere på. Våge å si det som det er. Våge å være ærlig om livet.
I møte med andres omsorg, trøst og kjærlighet, og Guds nåde og ubetingede kjærlighet, kan vi oppleve å bli leget og fri. Fri til å være oss selv. Fri til å føle, tenke, mene og være den vi er. Fri til å være svak og trenge nåde, tilgivelse og omsorg. Fri til å sette ord på hvordan vi egentlig har det, fordi vi har blitt tålt og rommet – elsket på tross av.
Da kan vi bli i stand til å elske andre og oss selv, fordi Gud og andre «elsket oss først» (1 Joh 4:19). Da kan vi oppleve gjensidige relasjoner der også vi får plass. Som den vi er.
Tekst: Grace S. Torsøe Johansen
Vi vil gjerne gi omsorg, tilpasse oss omgivelsene og ha kontroll over hva som skjer rundt oss, men det blir ofte litt for mye av noe. Å være bevisst på sin egen tendens til å gjøre eller være litt for mye eller litt for lite av noe, er første steg på veien til å oppnå bedre balanse og mer energi. Det er også viktig å finne sine ressurser og styrker, og gjøre mer av det vi liker å gjøre.
For at vi skal ha best mulig psykisk helse, er det viktig med en balanse i livet. En balanse mellom egne behov og andres behov, mellom å ta plass selv og gi andre plass, mellom å ha kontrollen og gi slipp.
Det er flere grøfter vi kan befinne oss i litt for mye av tiden:
OMSORGSPERSONEN
Du er kanskje en god omsorgsperson for både venninner, barn, søsken, foreldre og kollegaer, samtidig som du har valgt en jobb der du også gir omsorg. Du gir av deg selv. Setter andres behov først. Du ønsker bare det beste for andre og strekker deg kanskje noen steg lenger enn mange andre ville ha gjort. Du vil jo bare hjelpe. Men noen har kanskje ikke bedt om den hjelpen du vil gi, og hvis du strekker strikken for langt for lenge, sier kroppen ifra.
DEN OVERTILPASSEDE
Det kan også være at du er en person som tilpasser deg lett til omgivelsene. Du sier kanskje «det er det samme for meg», for du er fornøyd når de rundt deg har det bra. Kanskje du ikke kjenner så godt etter på dine behov og dine følelser. «Antennene dine» er fininnstilt; du fanger lett opp stemningen i et rom og tror du vet hva de andre tenker. Du er vant til å gå på tå, være stille, ikke ta så mye plass, fordi de du har, eller har hatt, rundt deg, har trengt at du var sånn for at de skulle ha det bra eller være mest mulig stabile i humøret – ikke bli sinte, sure, såret, lei seg eller syke. Så du har blitt vant til å føye deg. Ikke være så mye. Ikke ta så mye plass. Du lever heller opp til andres forventninger. Du vil jo bli likt. Være ønsket. Du vil jo bare at de andre skal ha det bra. Men hvor ble egentlig du av?
DEN KONTROLLERENDE
Eller kanskje du er en person som går virkelig inn i oppdragerrollen, ikke bare overfor egne barn, men du føler også at du må oppdra ektefellen din, søsteren din, moren din og andre barn og voksne. Du vet hvilke regler som gjelder, og er god på moral – iallfall utad. Du forteller andre hvor skapet skal stå, vet hva som er best og hva som skulle vært annerledes. Kanskje noen har nevnt at du kan oppfattes som litt belærende eller kritisk. Litt tøff og hard i kantene. Aldri fornøyd. Men du vil jo bare at ting skal være riktig og fungere godt. Du vil jo bare ha litt kontroll. Men den som er tøff mot andre, er ofte for selvkritisk også.
TA VARE PÅ DEG SELV
Vi trenger både å gi omsorg, tilpasse oss omgivelsene og ha struktur og kontroll. Litt av alt er bra, men hvis det blir for mye, kan det bli negativt for både oss selv og andre. Har du tenkt på at Jesus ba oss om å elske vår neste som oss selv? Vi trenger også å ta vare på oss selv. Få påfyll. Hente ny energi. Gjør noe som er bra for oss. Det er ikke uten grunn at flyvertinnene ber oss om å huske å ta på vår egen oksygenmaske før vi hjelper dem rundt oss. Vi trenger energi selv for å kunne ta vare på andre uten å slite oss ut.
Det første steget for å finne en sunnere balanse i livet, er å øve seg på å observere seg selv utenfra. Både kroppsspråk, tonefall og ordvalg kan gi signal om hvilken jeg-tilstand vi befinner oss mest i gjennom dagen og uken – den omsorgsfulle, den tilpassede eller den kontrollerende. Legg merke til hvordan du selv er. Å erkjenne realiteten, er det beste utgangspunktet for endring.
VÆR HER OG NÅ
Å være til stede i nået og møte hverandre med nysgjerrighet, interesse og en ikke-dømmende, lyttende og åpen holdning, gir en likeverdig dialog og er et godt utgangspunkt for sunn refleksjon. Likeverdige relasjoner, der alle tar ansvar for seg selv, er enklere å oppnå dersom man klarer å være til stede i øyeblikket. Ved oppmerksomt nærvær her og nå legger man grubling over fortiden og fremtiden til side. Det handler bare om det som skjer akkurat nå.
Psykologien snakker om «flyt», ulike terapiretninger snakker om «oppmerksomt nærvær» eller det å være til stede i øyeblikket. Transaksjonsanalysen snakker om å være i jeg-tilstandene «Fritt Barn» og i «Voksen». Det finnes mange ord for det, men det handler om mye av det samme, nemlig å være fullt og helt seg selv i det vi holder på med, og være mentalt til stede der vi er, og i det vi gjør. Og når vi gjør noe med en indre motivasjon, opplever engasjement, passe utfordring og mestring, gir det økt livskvalitet, flere positive følelser og ny energi.
SKRIV DIN ENERGILISTE
Å lage en liste over alt som gjør deg bra, gir deg ditt eget personlige repertoar av aktiviteter og ting du kan gjøre for å få bedre balanse mentalt. Tenk på hva som gir deg energi. Hva liker du å gjøre? Når «glemmer» du tiden fordi du er så oppslukt av det du gjør? Når kjenner du deg trygg, avslappet og at du kan være deg selv? Å finne svar på disse spørsmålene er viktig for den psykiske helsen.
Prøv å begynne med å legge merke til hva du gjør når du kjenner at det er fint å være deg. Det kan se så ulikt ut. Det kan for eksempel handle om å lese bøker, trene, bade, gå en tur i naturen, gjøre hagearbeid, strikke, scrappe, skrive, male, tegne, løse kryssord, løse sudoku, hvile, være stille, lytte til musikk, spille et instrument, sitte på trammen med en kaffekopp, lytte til en podcast, kjøre bil eller båt, være på reise eller bare være sammen med noen som respekterer og gir plass til hele deg.
Legg merke til hva du gjør, hvor du er og hvem du er sammen med når du ikke trenger å legge vekk dine behov, dine følelser og dine tanker fordi du kan være den du er på godt og vondt. Det er et godt tegn hvis du føler at du kan puste fritt og er avslappet og fri. Å gjøre mer av det du gjør da, vil gjøre deg godt.
DU ER VIKTIG
Andre er viktige, men det er også du. Du blir ikke egoistisk av å tenke på egne behov også. Dine tanker, følelser og behov er viktige. Kjenn etter på hva du trenger mer av og mindre av, og hva som gir deg hvile og energi. Ta deg selv på alvor. Du trenger deg.
Teksten er skrevet av Grace Synnøve Torsøe Johansen, Ord Underveis.
Den ble først publisert i spalten «Samtaleterapeuten» i magasinet Begeistret nr. 1/2021.
Kjenner du ofte at du blir overveldet av vonde følelser? Kjenner du at bekymring, stress, frykt og angst sniker seg på? Kjenner du at du mister taket og har lyst til å flykte unna? Eller føler du deg så sliten at du bare vil gjemme deg under dyna og ikke stå opp?
Her kommer noen tips til å stabilisere følelsene dine der og da. Her og nå. Du er den beste ressursen du har til å roe deg selv ned.
Når du er rolig, kan du planlegge og begynne å lage din helt egne «roe meg selv ned-boks». Finn en boks du liker, gjerne med fine farger og strukturer du kan se på og kjenne på. Oppi boksen kan du legge ting som gir deg gode assosiasjoner og gode følelser å se på, kjenne på, smake på, høre på og lukte på.
Putt oppi en eske med favorittpastillene eller favorittdropsene dine. De både smaker og lukter, og esken eller plasten de ligger i, kan kjennes på og ses på. Du kan riste på pastillene, høre lyden av at de danser eller blir kastet rundt i esken. Eller du kan gni på plastikken sånn at den knitrer. Putt oppi noe annet vakkert, for eksempel et smykke, en ring, et lite bilde, en blomst, en vakker stein, et hjerte, et skinnende snøfnugg og fargerike lekediamanter. Noe du synes er fint.
Ha denne helt unike boksen med deg i veska overalt hvor du er. Bruk den når du trenger den. Bare tanken på at den er der, kan noen ganger også hjelpe. Legg den gjerne også på stuebordet eller nattbordet, om det kjennes godt og gir trygghet. Legg merke til at den er der når du går forbi.
Å bruke alle sansene aktivt, roer deg ned.
Ta vare på deg selv. Vær åpen, ikke-dømmende og snill med deg selv. Du fortjener godhet og omsorg. Kjenn etter på egne behov og gi deg selv det du trenger. Eller be om hjelp og ta imot omsorgen andre vil gi deg.
Det finnes godhet. Også for deg.
Tekst: Grace Synnøve Torsøe Johansen, Ord Underveis
Forandringer oppstår igjen og igjen i livet. Endringene kan være store eller små, og de kan dreie seg om alle slags nye muligheter, utfordringer, vonde hendelser og veivalg. Noen endringer påfører livet deg, for eksempel sorg og sykdom. Andre livsendringer innebærer en valgsituasjon, at du selv oppsøker endringen, som ved valg av studier, jobb, livspartner, bosted, livsstil og bruk av tid.
ENDRINGER SOM OPPSTÅR
Endringer innebærer så mye forskjellig. Det kan handle om en ny økonomisk situasjon, å bli permittert eller å miste jobben, problemer i relasjoner, skilsmisse, utfordringer med helsen eller sosiale utfordringer som for eksempel ensomhet. Livet tar kanskje en annen vending enn du hadde sett for deg, og det innebærer ofte skuffelse eller sorg. Felles for slike utfordringer er at de krever noe av deg. Du må kanskje tenke gjennom og finne mer ut av hvem du egentlig er. Hvis tryggheten du har kjent ved en jobb eller en partner forsvinner, må du stake ut kursen fremover på nytt. Hvis sykdom eller andre helseutfordringer hindrer deg i å gjøre det du har sett for deg, må du hente frem andre evner og lete etter nye muligheter. Alle har flere evner å spille på, men du må kanskje bruke tid på å bli klar over dem og se dem tydeligere.
SORG
Når du opplever en livskrise, for eksempel i forbindelse med sykdom hos deg selv eller en som står deg nær, eller dersom du mister noen du er glad i gjennom dødsfall eller samlivsbrudd, opplever du en stor omveltning i livet. En sorgprosess omfatter ofte ulike faser, men hvordan vi takler sorg, hvor lenge de ulike fasene varer, og hvilke faser vi går gjennom, er individuelt. Vi er rett og slett forskjellige som mennesker, og dermed vil sorgprosessen også være ulik fra person til person. Å sørge er en tøff jobb. Å bearbeide krever mye energi. Det er lov å ta seg pauser, oppleve ny glede og kjenne på tristheten i doser litt etter litt, men du slipper ikke unna sorgen. Den må føles, kjennes på og bearbeides.
SELVVALGT ENDRING
Andre ganger er det vi selv som oppsøker endringen. Noen ganger kan det være nødvendig å ta noen grep for at livsveien videre skal bli bedre. Kanskje det innebærer å bytte jobb, flytte til et nytt sted eller bryte ut av en skadelig relasjon slik at du kan ta bedre vare på deg selv. Slike valg kan innebære mange nye muligheter og gode erfaringer. Livet kan ta en ny, positiv vending, og flere veier kan plutselig åpne seg. Å velge noe nytt kan innebære mange slags bekymringer og usikkerhet, og det kan kjennes skummelt å kaste seg ut i det ukjente. Du vet hva du har, men ikke hva du får. Likevel kan det være viktig å våge å ta steget.
Nye situasjoner som i utgangspunktet er positive, kan også bli utfordrende. Store livsfaseendringer som å gifte seg og å få barn, kan føre til mye en ikke forventer, på godt og vondt. Det å leve sammen over år, med ulike familiekulturer og ulike personlige livserfaringer i bagasjen, krever mye av oss, og en del opplever at ekteskapet blir veldig utfordrende. Dersom man får barn, kan det gi mye glede, men samtidig kan barn utfordre oss foreldre til det ytterste. Og når barna flytter ut, oppstår det en helt annen fase, der to som har hatt mye fokus på barnas behov over mange år, plutselig blir «tosomme» og må finne tilbake til hverandre igjen.
ULIK HÅNDTERING
Måten vi takler utfordrende endringer på, er individuell og personlig, avhengig av erfaringsbakgrunn, personlig historie og hvor sårbare eller sensitive vi er. Store valg og krevende endringer kan føre med seg følelser som sinne, frustrasjon, sorg, frykt, engstelse og usikkerhet. Hva gjør du da med følelsene dine? Stenger du inne vonde følelser og tanker, eller gir du følelsene rom? Trekker du deg unna andre og holder de vonde følelsene for deg selv, eller åpner du deg for andre mennesker, lar dem komme nær for å lytte til deg, trøste deg, veilede deg og bety noe for deg? Setter du deg ned, resignerer og gir opp? Eller klarer du å finne løsninger og se håp og lys i tunnelen? Det finnes så mange måter å reagere på, og alle er forståelige ut fra vår erfaringsbakgrunn.
TID TIL BØNN OG REFLEKSJON
I perioder med usikkerhet og bekymring, kan det være fint å bruke tid på refleksjon, stillhet, bønn og ettertanke. Når du er usikker på veien videre, er magefølelsen ofte en god veileder. Det blir gjerne bedre resultat dersom du kjenner en følelse av fred for det valget du skal ta.
Livet her på jorden innebærer mange endringer av alle slag, slik vil det alltid være, og noen av endringene vil oppleves som smertefulle. Det kommer vi ikke utenom. Det er en del av det å være menneske. Men da kan det være godt å ha en å lene seg til. Vi er skapt til relasjon og kan være gode medmennesker for hverandre og gi hverandre god støtte i utfordrende tider.
Gud vil også være der for oss. Bibelen oppfordrer oss til å legge usikkerhet og bekymring over på Gud og legge framtiden i Guds hender: «Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere» (1 Peter 5:7).
Gjennom bønn kan vi finne styrke, trøst, trygghet, hvile og veiledning. Og uansett hva som forandrer seg rundt oss og i oss, kan vi stole på at Gud alltid er den samme. Han er stabil og uforanderlig, og hans kjærlighet til oss blir aldri borte.
«For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre» (Romerne 8:38-39).
«Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd» (Jesaja 41:10).
Tekst: Grace S. Torsøe Johansen, Ord Underveis
Også en mamma kan trenge å hvile. Og hvilket sted er bedre å hvile enn ved det største hjertet du kan se for deg, rødt og bankende, fullt av kjærlighet?
Å være mamma til ett eller flere barn er en stor gave. Og en stor oppgave. Barna blir født så sårbare, så avhengige av oss. Og det er vi som skal ta vare på dem, gi dem omsorg, se dem, veilede dem og dekke deres behov. Vi skal gi dem rom til å bli seg selv, og hjelpe dem til å bli kjent med og regulere følelsene sine i akkurat passe stor grad.
Det er et stort ansvar. Man kan bli skrekkslagen av mindre.
Hvis vi i tillegg sammenligner oss med andre, er det så lett å tenke at vi ikke er gode nok. Men hvis det er glansbildene på sosiale medier og andres fasade vi måler oss opp mot, er det ikke så rart at vi ikke når opp i egne øyne.
Bjørn Eidsvåg sa en gang at foreldres oppgave er å skade barna sine minst mulig. Vi må nok erkjenne at alle barn får noen sår gjennom barndommen, uansett hvor gode vi er. Men fokuset vårt må være på å gjøre vårt beste. Når vi gjør så godt vi kan, med den kunnskapen og de mulighetene vi har, kan vi slå oss til ro med at vi iallfall har gjort så godt vi har kunnet.
Så fins det tilgivelse. Og kjærlighet. Heldigvis.
Jeg er så glad i hjerter. – Mamma, ligner ikke dette popcornet på et hjerte? spør minstemann. Og jeg blir varm langt inn i hjerterota av at han også leter etter hjerteformer og ser et hjerte i et mangeformet popcorn.
Uansett hvilket utgangspunkt vi har, har vi alle muligheten til å elske. Men hvis vi har mange sår, krever det at vi er villige til å endre oss, og at vi søker hjelp både av mennesker og av Gud til det. Når vi bearbeider vår historie og lar oss elske av kjærlighetens Gud, kan Gud lege våre indre sår og helbrede det som gikk galt. Tilgivelse, nåde og kjærlighet setter oss fri.
Å søke Gud, våge å komme inn i hans nærhet slik at han kan få røre ved våre hjerter, er derfor det viktigste vi kan gjøre som mødre. Når vi bruker tid med Gud og lar hans nærhet og kjærlighet få jobbe i oss og prege oss, får vi hjelp til å vise barna raushet og kjærlighet, til å si unnskyld og både be om tilgivelse og tilgi selv. For når vi er tilgitt av Gud og har fått hjelp til å tilgi mennesker de sårene vi har blitt påført gjennom barndommen, ungdomstiden og vårt voksne liv, er det så mye lettere å møte oss selv og dem rundt oss med romslighet, nåde og kjærlighet.
Og har du ingen gudstro, vet du likevel hva kjærlighet er. Len deg inntil den. Våg å se at kjærligheten er der for deg også. La det store, røde hjertet omfavne deg.
Vi er elsket. Å hvile i det gjør at vi blir den beste mammautgaven av oss selv.
Tekst: Grace S. Torsøe Johansen
Se rundt deg. Ser du noe vakkert?
La blikket vandre, fest det ved noe du kjenner det er fint og trygt å se på. Kanskje en form? En farge? Noe i horisonten? En detalj?
Kjenn etter hva det gjør med kroppen din. Blir du roligere? Hvis ikke, flytt blikket ditt videre til du finner noe du kjenner deg rolig ved å se på.
Å se det vakre, å ta inn skjønnheten, roer ned nervesystemet. Det gir deg en pause fra bekymringer, vonde følelser og grublerier. Det stabiliserer kroppen og psyken din.
Ute i naturen er det så mye vakkert. Ta deg en tur ut, i skogen, på en strand, på et fjell. Langs en landevei. Ned til havet. Bort i parken.
Stopp opp. Kjenn etter hva det du ser, gjør med deg. Ta inn skjønnheten. Virkelig se. Nyt synet av det vakre.
Pust dype, lange drag – helt ned i magen – og bli i det vakre øyeblikket så lenge du vil.
Hva ser du rundt deg? Finner du noe vakkert du kan feste blikket ditt på?
Legg fra deg uroen en stund. Ta deg en pause, og la roen senke seg.
Kjenn etter. Nyt det!
Tekst og foto: Grace Synnøve Torsøe Johansen, Ord Underveis
Skammen har så mange ansikter. Du kan skamme deg over kroppen din, personligheten din, fortiden din og familiehemmeligheter. Du kan føle deg dum, mindreverdig, at du burde ha visst, burde ha kunnet, burde ha forstått, burde ha gjort eller vært annerledes. Du kan kjenne at du rødmer, krymper og bare har lyst til å fordufte fra jordens overflate. Eller du føler for å dekke over noe, så ikke andre får vite. Du kan også føle skam når du sammenligner deg med andre og kjenner at du ikke når opp. Du kan tro at du ikke kan vise hvem du egentlig er, for hvem vil egentlig forstå deg og elske deg?
Alle har noe som smaker av skam på et eller annet vis. Vi opplever hverdagsskam i ulike situasjoner, eller kjenner på en grunnleggende skam, en skam over den vi er. Vi kan føle at vi ikke gode nok, flinke nok, sterke nok. Vi kan føle at vi ikke er verd å elske, og dermed «gjemmer» vi oss for hverandre.
Da er det ikke så rart om vi gjemmer oss for Gud også. Kanskje du tenker at du må være flink og snill og ha alt i livet på stell før du henvender deg til ham? Kanskje du ser for deg at han sitter i himmelen med strenge øyne og pekefingeren rettet mot deg, slik at du vender blikket ditt ned og snur deg bort?
Jeg har tro på en god Gud som møter oss med et nådig, kjærlig og tilgivende blikk. Jeg ser for meg Jesus som vender seg mot oss med åpne armer og spør: «Hva kan jeg hjelpe deg med?» Han kom ikke til jorden for å dømme verden, men for å frelse oss og gi oss et evig liv.
Men kanskje du tenker at Gud ikke er glad i deg hvis han ser hvem du egentlig er? Skammen kan hindre deg i å åpne helt opp for ham. Men sannheten er at Gud vet alt om deg. Han vet hvem du er i dag, hva som har formet deg gjennom livet, og hvordan dagene dine er. Selv om han vet alt, dømmer han deg ikke. Han elsker deg med en enorm kjærlighet, helt ubetinget av fortiden din og av hva du får til eller gjør.
Du trenger altså ikke gjemme deg. Gud lengter etter deg. Jesus ordnet opp i alt som hindrer deg i å komme nær Gud. Han ønsker at du skal ta imot kjærligheten hans og slippe ham inn i hjertet ditt og inn i alle rom i deg, også inn dit hvor du ikke slipper andre til. Overfor ham trenger du ikke late som eller ta deg sammen. Hos Jesus kan du være hele deg, med hele ditt liv.
Legg skammen fra deg. Se at du er elsket og akseptert som den du er. Ta imot nåde og tilgivelse. Kom som du er inn i hans omfavnelse. Gråt ut. La deg elske. Be ham om å ta bort merkelappene du har gitt deg selv og blitt gitt av andre. Ikke la det som noen fortalte deg da du var barn, ungdom eller yngre voksen få bli en sannhet for deg for alltid. Be Jesus om å hjelpe deg med å slippe ham inn i de mørkeste og vondeste rommene i deg selv. Legg fra deg frykten og skammen hos Jesus, ved hans kors. Han har allerede tatt skammen din med seg på korset. Hos ham er du trygg. Jesus møter deg med kjærlighet og omsorg. Han kommer med sitt lys og vil gi deg fred og hvile. Våg å slippe ham til. Ta imot hans kjærlighet og tilgivelse, og tilgi deg selv.
Du er elsket. Verdifull. Ønsket. Du har noe som er spesielt for deg. Du er skapt fordi Gud ønsket at akkurat du skulle leve her på jorden, for ingen andre kan ta din plass. Vær raus mot deg selv og vis deg selv nåde. Ingen er perfekte, og det trenger heller ikke du å være.
Du trenger ikke være alene. Gud har ikke lovet oss en rosenrød tilværelse her på jorden, men han har lovet å gå sammen med oss gjennom det som kjennes utfordrende, vondt og vanskelig. Slipp ham til. Åpne hjertet og ta imot. Da kjenner du en som også kan bære deg på de tøffeste dagene, og som kan hjelpe deg å rydde i skammens historie i deg.
Tekst: Grace S. Torsøe Johansen
«Å bli godtatt vil si at selv om jeg trenger å vokse, er det ingen som tvinger meg til det. Jeg trenger ikke bli en annen enn den jeg er. Å bli godtatt frigjør ressursene mine. Bare når jeg kjenner at jeg er elsket – i betydningen å være fullstendig akseptert – kan jeg være meg selv.»
Peter van Breeman
Er du deg selv?
Veien til å bli deg selv, den du er skapt til å være, kan være humpete og kronglete. Lang eller kort. Men det er en vei det er verdt å gå. For hvem kan være deg om ikke du er det? Du trenger å ta plass, som den du er, i de relasjonene du er i. Livet kan ikke leves baklengs, sies det. Så ikke kast bort tiden på å late som, på å være den andre forventer at du er. Våg å starte på den frigjørende prosessen mot å bli den du er ment å være.
Ord Underveis 